Den Fantastiske hjernen vår

Hjernen er skapt for bevegelse når den MÅ, men latskap når den kan

Da vi levde på savannen var vi nødt til å være aktiv for å overleve alle farer som truet oss, skaffe oss nok mat og kalorier, og samtidig slappe av så fort muligheten bydde seg. Vi trengte også å jobbe aktivt for å være en del av flokken, fordi om vi var annerledes kunne vi bli satt utenfor, og det betydde døden. Overlevelsesinstinktet har vi alle inntakt, noe som gjør at vi kan beskytte oss mot reelle farer. Men vi trenger ikke å bruke det på samme måte som før, da vi har mye tryggere rammer i dag. Vår største fare i dag er mer irrasjonell frykt som handler om fare du skaper inn i ditt eget hode. Vi kan være redd for edderkopper, sosiale settinger, mus, spøkelser og andre ting vi egentlig vet ikke er farlig. 

 

I dag er hjernen vår den samme som da vi levde på savannen, men vi lever på en annen måte, så det er viktig å oppdatere harddisken jevnlig. Vi trenger ikke lenger å bevege oss eller være på vakt for truende dyr og andre farer, vi kan sitte stille i en stol hele dagen om vi vil. Det trigger vår late hjerne, som også er skapt for å gjøre det så behagelig som mulig for oss til enhver tid. Det er derfor det er så vanskelig å komme i gang med trening og andre aktiviteter som vi ikke MÅ gjøre. Nettopp Derfor er også hjernetrening en viktig del av helsa vår.

 

Hjernen er sjefen over kroppen vår og systemet fungerer litt på samme måte som en datamaskin

 

 Når du legger inne et program på harddisken, blir den liggende der til den endres, oppgraderes eller slettes. Hva gjør vi med gamle program som er utgått på dato og ikke har noen hensikt lengre? Det som ble lagret som en god strategi når du var 10 år, kan være en veldig dårlig strategi å ha når du er 50. Verden og livet er stadig i endring, derfor må også disse programmene endres og oppdateres.

 

Programvarene vi går rundt med er personlige og har formet oss opp gjennom livet av familie, venner, skolesamfunn, egne erfaringer og lignende. Det gjør oss unik og forskjellig, så absolutt ingen i hele verden er helt like.
Programmene eller mappene som jeg vil kalle dem er laget av nervecellene som danner et mønster og lagres i den ubevisste delen av hjernen, ut i fra våre erfaringer knyttet til sansene våre;
Følelser, smak, lyd, se, lukter.

 

Så når du f.eks har lagret en spesiell opplevelse en gang, vil du kanskje ikke huske selve opplevelsen, men du kan reagere på samme måte uten at du vet hvorfor. Det er en trigger, som vil si at sansene reagerer på samme måte som de gjorde første gangen da opplevelsen ble lagret. Det samme skjer med musklene, de husker vondter fra gammelt av som kommer på nytt når du senere opplever noe lignende, blir trigget.